«Undervurder aldri båndbredden til en stasjonsvogn full av kassetter»
«Undervurder aldri båndbredden til en stasjonsvogn full av kassetter»
Det finnes et legendarisk sitat i datamiljøet, fra professoren Andrew Tanenbaum: «Never underestimate the bandwidth of a station wagon full of tapes hurtling down the highway.» Undervurder aldri båndbredden til en stasjonsvogn full av kassetter i full fart nedover motorveien.
Det høres ut som en spøk. Det er det ikke. Det er en av de mest holdbare sannhetene i hele databransjen – og store teknologiselskaper bruker prinsippet helt på alvor den dag i dag.
Regnestykket bak vitsen
Poenget er enkelt og kontraintuitivt: noen ganger er det raskere å frakte data fysisk enn å sende dem over nett.
Tenk på det. En enkelt harddisk i dag rommer kanskje 20 terabyte. Fyll en varebil med noen hundre slike, og du har flere petabyte med data. Kjør den varebilen fra Oslo til Bergen på noen timer, og du har «overført» en datamengde som ville tatt uker eller måneder å sende over en vanlig internettforbindelse.
Båndbredde handler om hvor mye data som flyttes per tidsenhet. En lastebil er treg å «pinge» – forsinkelsen er enorm, du venter timevis på første byte – men når den først kommer frem, er den totale mengden data per time astronomisk. Dette kalles ofte «sneakernet»: et nettverk der dataene bokstavelig talt går på joggesko (eller hjul).
Når giganter sender harddisker med lastebil
Det aller beste er at de største skyselskapene i verden gjør nøyaktig dette – på fullt alvor.
Da bedrifter skulle flytte enorme datamengder opp i skyen, oppdaget leverandørene at det rett og slett tok for lang tid over nett. Løsningen ble å sende fysiske lagringsenheter med bud. Det mest spektakulære eksempelet var en tjeneste der dataene ble lastet på en spesialbygd lagringscontainer – på størrelse med en lastebiltrailer – som ble kjørt til datasenteret og koblet rett inn. En hel lastebil, bygget for å være verdens raskeste «kabel».
Tanenbaums vits fra 80-tallet ble altså bokstavelig forretningsmodell flere tiår senere.
Hvorfor dette fortsatt gjelder
Prinsippet lever videre fordi fysikken ikke har endret seg. Internett blir raskere hvert år, men det gjør lagringskapasiteten på en enkelt disk også. Så lenge du kan stable nok lagring på et kjøretøy, vil det for virkelig store datamengder ofte slå nettet på ren gjennomstrømning.
Det er en fin påminnelse om noe vi lett glemmer i en verden av sky og streaming: «nettet» er ikke alltid den raskeste veien. For en e-post er kabel uslåelig. For å flytte et helt arkiv på mange petabyte, kan den ydmyke stasjonsvognen fortsatt vinne kappløpet.
Så neste gang noen sier at fysiske medier er døde, kan du minne dem på Tanenbaum – og lastebilen full av harddisker som suser nedover motorveien med mer båndbredde enn fiberen din kan drømme om.
Del av nettverks-trivia-serien vår. Se også: da internett gikk tomt for adresser og hvorfor «ping» er oppkalt etter sonar.