Internett gikk tomt for adresser i 2011 – her er hva som skjedde

Internett gikk tomt for adresser i 2011 – her er hva som skjedde

Det høres ut som starten på en katastrofefilm: «Verden gikk tom for internett-adresser.» Men det skjedde faktisk, i 2011, og du merket sannsynligvis ingenting. Historien forklarer hvorfor du i dag har en rar, lang adresse full av kolon liggende på enhetene dine ved siden av den vanlige.

4,3 milliarder hørtes ut som uendelig

Da internett-protokollen IPv4 ble laget på 70-tallet, bestemte man at hver adresse skulle være 32 bit lang. Det gir rundt 4,3 milliarder unike adresser. På den tiden var det noen titalls maskiner koblet sammen mellom et knippe universiteter. 4,3 milliarder føltes uendelig – som å spørre om noen kom til å trenge mer enn én bil per innbygger på Mars.

Så kom PC-en. Så internett i hvert hjem. Så smarttelefonen. Så nettbrettet, smartklokken, det smarte kjøleskapet, dørklokka med kamera og lyspæra du styrer fra appen. Plutselig hadde én person ikke én enhet, men ti.

Februar 2011: den siste blokken deles ut

I februar 2011 delte den globale organisasjonen som styrer adressetildeling (IANA) ut sine aller siste store adresseblokker. De regionale registrene fulgte etter i månedene og årene som kom. Det var offisielt: de lett tilgjengelige IPv4-adressene var brukt opp.

Internett krasjet selvsagt ikke. Men det ble en stille knapphet. Adresser ble en ressurs man måtte gjenbruke smart, kjøpe og selge – og i dag handles brukte IPv4-adresser faktisk for penger på et eget marked.

To redninger: NAT og IPv6

To ting holder showet gående.

NAT er trikset som lar et helt hjem eller kontor dele én eneste offentlig adresse. Ruteren din har én adresse ut mot internett, men deler den ut til alle enhetene dine på innsiden. Det er hovedgrunnen til at vi ikke gikk fullstendig tom for lenge siden.

IPv6 er den ordentlige løsningen: en helt ny adressetype med 128 bit i stedet for 32. Antallet adresser det gir er nesten umulig å fatte – rundt 340 undesillioner (et 340 med 36 nuller etter). Det holder til å gi hvert eneste sandkorn på jorden sin egen adresse, mange ganger om. En IPv6-adresse ser slik ut: 2001:0db8:85a3::8a2e:0370:7334 – derav alle kolonene.

Merker du noe av dette?

Stort sett ikke, og det er meningen. Enhetene dine bruker IPv4 og IPv6 om hverandre uten at du trenger å tenke på det. Men nå vet du hva den lange kolon-adressen er, hvorfor den finnes, og at internett en gang faktisk «gikk tomt» – og at vi løste det med en blanding av et smart triks og en adressebok så stor at vi neppe går tom igjen i din eller barnebarnas levetid.

Del av nettverks-trivia-serien vår. Se også: hva 127.0.0.1 betyr og det lille håndtrykket enhetene gjør.