Hvordan deler 200 enheter på kontoret én internettadresse? Møt NAT
Hvordan deler 200 enheter på kontoret én internettadresse? Møt NAT
Et kontor med 200 ansatte, hver med en PC, en mobil og kanskje et nettbrett. Et hjem med tjue smarte dingser. Alle er på nett samtidig – men utad, mot resten av internett, deler de som regel én eneste offentlig adresse. Hvordan i all verden går det opp? Svaret er en av nettverkenes mest elegante triks: NAT.
Resepsjonisten med sentralbordet
Den beste måten å forstå NAT på er en gammeldags resepsjonist ved et sentralbord.
Bedriften har ett offentlig telefonnummer utad. Ringer du det, kommer du til resepsjonisten. Men inne i bygget sitter det hundrevis av ansatte, hver med sitt interne nummer. Resepsjonisten holder styr på hvem som ringte ut, og sørger for at svaret havner hos riktig person når det kommer tilbake.
NAT – Network Address Translation – gjør nøyaktig dette for nettverket ditt. Ruteren din er resepsjonisten. Den har én offentlig adresse ut mot internett, og deler den ut til alle enhetene dine på innsiden. Når mobilen din ber om en nettside, noterer ruteren «det var mobilen som spurte», sender forespørselen ut under sin egen adresse, og leverer svaret tilbake til riktig enhet når det kommer.
Derfor ser alle enhetene dine like ut utenfra
En konsekvens av dette er at hele hjemmet eller kontoret ditt fremstår som én enkelt adresse sett fra utsiden. Naboen, nettsiden du besøker, spillserveren – alle ser den samme offentlige adressen, uansett om det var deg, samboeren eller den smarte støvsugeren som koblet til.
Inne hos deg har hver enhet sin egen private adresse, gjerne noe som starter på 192.168 eller 10. De adressene fungerer bare lokalt – du kan ikke nå dem direkte fra internett. Det er resepsjonisten som oversetter mellom den private innsiden og den offentlige utsiden. Derav navnet: adresse-oversettelse.
En bonus du ikke visste du hadde: sikkerhet
NAT var egentlig ikke laget for sikkerhet – det ble oppfunnet for å spare på de knappe internett-adressene (det var NAT som reddet oss da verden begynte å gå tom for IPv4). Men det gir en hyggelig bieffekt: siden enhetene dine gjemmer seg bak ruteren, kan ikke noen utenfra koble seg rett til den bærbare PC-en din eller overvåkingskameraet ditt uten videre. Resepsjonisten slipper ikke fremmede rett inn til de ansatte.
Det er ikke en brannmur i seg selv, og det erstatter ikke ordentlig sikkerhet. Men det legger på et ekstra lag som gjør det vanskeligere for uvedkommende å nå inn.
Når resepsjonisten blir flaskehalsen
For de aller fleste er NAT usynlig og problemfritt. Men i bedrifter med mange enheter, mye samtidig trafikk eller spesielle behov (servere som skal nås utenfra, VPN, videokonferanser i stor skala), kan oppsettet rundt NAT bli avgjørende for at alt flyter. Feil konfigurert «resepsjonist» kan bremse hele kontoret.
Det er her vi i EpleCheck kommer inn. Vi setter opp nettverk for bedrifter som faktisk tåler belastningen – riktig ruter, riktig segmentering, og en konfigurasjon som lar både de ansatte og systemene snakke ut og inn slik de skal.
Har bedriften et nett som hakker når mange er på samtidig? Ta kontakt, så ser vi på det.
Del av nettverks-trivia-serien vår. Se også: da internett gikk tomt for adresser og hva 127.0.0.1 betyr.